Bøkene i middelalderen

På 1400-tallet fant Johann Gutenberg opp en ny metode for å trykke bøker, men frem til da ble bøkene skrevet for hånd. De skrev da på noe som kallest pergament. Pergament var som oftest av kalveskinn, men også annet dyreskinn kunne bli brukt. Skinnet ble skrapt, rensket og spent opp til tørk før det ble gnidd glatt med kritt eller liknende. Deretter ble skinnet delt opp til stykker som du kunne binde sammen til bøker. Det de skrev med var penner av gåsefjær og blekk som de utvant fra naturen.

Bøkene var fint dekorert og de ble skrevet med både svart og rødt blekk. Blekket hadde såpass god kvalitet at det står like tydelig den dag i dag. Bøkene som ble skrevet inneholdte illuminasjoner som betyr "noe som lyser". Dette var fargede bilder, skriverne satt ofte av plass til illuminasjonene i bøkene sine, der egne kunstnere kunne få male. Overskriftene og de bokstavene som innledet et nytt kapitel var ofte vel utført.

Om man ville ha flere eksemplarer av en bok, måtte man skrive den på nytt for hånd. Dette førte til at bøkene aldri ble helt like manuskriptet. Det var kanskje heller ikke meningen at den skulle være det, for nå kunne bøkene bli tilpasset oppdragsgiveren, dette gjør så hver forskjellig bok er unik. Det er gjort funn på islandske pergamentbøker der det har blitt brukt over 100 kalveskinn. Det var som oftest prester og biskoper som behersket skrivekunsten og skrev det ned med latinske bokstaver.

Kilder:
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hammesv/skriftli.htm
Grip teksten norsk vg2