Dorothe Engelbretsdotter

Dorothe Engelbretsdotter ble født i Bergen 16.januar i 1634. Far hennes var rektor og ble senere sokneprest i Domkirken, Engelbret Jørgenssøn og Anna Wrangel. Dorothe tilbrakte tre år i København, og ble gift i 1752 med Ambrosius Hardenbeck, som var hennes fars kapellan. Ambrosius Hardenbeck var født i 1621 og var sønn av Lucas Hardenbeck, en tysk organist i Bergen. Dorothe Engelbretsdotter blir regnet som Norges første kvinnelige dikter og i barokken regnet som landets fremste. Hun regnes også som den første norske forfatteren som greide å leve av diktinga si.

Bildet som blir skapt av Dorothe Engelbretsdotter er at hun lir av mye sorg. I de mange salmene hennes er anger, tårer, bot og trøst en gjenganger, men dette har da en logisk forklaring siden hun har opplevd mye sorg. Dorothe Engelbretsdotter giftet seg 18 år gammel, og i dette ekteskapet fikk hun hele ni barn. I 1678 ga hun ut sin første samling av åndelige sanger, "Siælens Sang-Offer". Da hun fikk gitt ut denne samlingen var allerede syv av hennes barn døde. Dorothes ektemann døde ikke lang tid etter; 1683. Hun ga da ut den store diktsyklusen "Taare-Offer".

Sangene i "Siælens Sang-Offer" ble svært populære og hennes mann ble mistenkt for å ha skrevet dem, siden en kvinne som budde mellom "dumme, norske Fjeld" ikke kunne dikte slik, i følge danskene. Da hennes mann døde i 1683 og hun fortsatte å dikte i samme stil og med samme kvalitet ble hun til slutt tilkjent en slags diktergasje av kongen. Tekstene hennes ble brukt i lesekretser, spesielt i bygdene på Vestlandet. I 1702 var det en storbrann i Bergen. Dette førte til at huse hennes brant ned til grunne.

Siden Dorothe mistet syv av sine ni barn og ble enke i relativt ung alder skjønner vi godt at sangene og tekstene hennes handlet mye om sorg og andre triste emner, og vi får et sørgmodig inntrykk av henne. I den perioden Dorothe skrev; barokken var det mye krig, ulykker, pestepidemier og elendighet i verden, som også kan ha vært en medvirket Dorothes skrivestil. Dorothe Engelbretsdotter døde i 1716, da hadde også de to siste barna hennes gått galt med. Den ene av dem falt i felten mot tyrkerne et par år etter farens død, mens den andre hadde ikke Dorothe hørt fra på 26 år da hun døde.

http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm

http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit96/april.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Dorothe_Engelbretsdotter

Grip teksten Norsk vg2

Språk og kultur etter 1350

Etter svartedauden (1347-1351) døde det mange skrivedyktige i Norge. De som kjente til den gamle skrivekunsten var prester og adelmenn som besøkte de syke. Dermed døde den gamle skrivekunsten ut og diktinga som gikk fra munn til munn ble dominerende. Eks: eventyr, sagn, folkeviser og stev. Svartedauden var også en av grunnene til at Norge mistet selvstendigheten og fikk felles konge med Danmark.
Språket endret seg også på 1400-1500-tallet. Det norrøne talespråket ble utviklet til det språksystemt norsk har i dag. Unionen med Danmark gjorde så bare dansk ble skriftspråket.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Folkets_diktning_1350-1500-tallet
Grip teksten norsk vg2
Bilde: http://svartedauden.wikispaces.com/file/view/pesta.jpg/31431175/pesta.jpg

Bøkene i middelalderen

På 1400-tallet fant Johann Gutenberg opp en ny metode for å trykke bøker, men frem til da ble bøkene skrevet for hånd. De skrev da på noe som kallest pergament. Pergament var som oftest av kalveskinn, men også annet dyreskinn kunne bli brukt. Skinnet ble skrapt, rensket og spent opp til tørk før det ble gnidd glatt med kritt eller liknende. Deretter ble skinnet delt opp til stykker som du kunne binde sammen til bøker. Det de skrev med var penner av gåsefjær og blekk som de utvant fra naturen.

Bøkene var fint dekorert og de ble skrevet med både svart og rødt blekk. Blekket hadde såpass god kvalitet at det står like tydelig den dag i dag. Bøkene som ble skrevet inneholdte illuminasjoner som betyr "noe som lyser". Dette var fargede bilder, skriverne satt ofte av plass til illuminasjonene i bøkene sine, der egne kunstnere kunne få male. Overskriftene og de bokstavene som innledet et nytt kapitel var ofte vel utført.

Om man ville ha flere eksemplarer av en bok, måtte man skrive den på nytt for hånd. Dette førte til at bøkene aldri ble helt like manuskriptet. Det var kanskje heller ikke meningen at den skulle være det, for nå kunne bøkene bli tilpasset oppdragsgiveren, dette gjør så hver forskjellig bok er unik. Det er gjort funn på islandske pergamentbøker der det har blitt brukt over 100 kalveskinn. Det var som oftest prester og biskoper som behersket skrivekunsten og skrev det ned med latinske bokstaver.

Kilder:
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hammesv/skriftli.htm
Grip teksten norsk vg2

Lystens hage - Hieronymus Bosch

Lystens hage 

Lystens hage (Garden delights) er malt av Hieronymus Bosch, og er ett berømt verk av han. Bildet henger i dag i Museo del Pardo i Madrid. Lystens hage inneholder mye symbolikk og spesielle figurer, noe som Bosch er kjent av.

Selve bildet, Lystens hage er i tre deler/paneler. Panelet til venstre skal forestille Paradis, hvor Gud introduserer Eva for Adam. Mens panelet i midten inneholder elementer både fra Paradis og virkeligheten. Panelet til venstre forestiller helvete. Utsiden av bildet skal forestille Jorda tredje dag i skapelsen.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Lystenes_hage